tekst
Ved siden av jobben som skuespiller og sanger, tar Julie oppdrag som språkvasker, dramaturg, og oversetter (svensk/norsk, norsk/svensk, samt noe norsk/engelsk, engelsk/norsk). Se CV for referanser og tidligere oppdragsgivere. Under finner du eksempler på Julies egen skriving. Klikk på tittelen for å komme til den fullstendige teksten.
"Jeg er full av forståelse for at det er FHI og helsedirektoratet som må legge retningslinjene for kulturarrangementer framover. Det er ikke det jeg er sint for. Det jeg blir opprørt inn i beinmargen av, er at den ministeren i regjeringen som skal kjempe for rettighetene til folk i kulturnæringa (ja, fun fact: Kulturvirksomhet er også næringsliv, sånn btw lol he-he), snakker om oss som om vi er glasuren på kaka. Belønningen til resten av folket. Som noen slags entusiaster som nå, bare uten planlegging og langsiktighet skal kunne sprette opp som paddehatter og underholde rundt om i det norske land. For det er jo så viktig med kultur for sjelslivet, som han sier.
Bevares, det er vanskelig å være uenig i det, men «først kjem maten, sidan kjem sjelslivet», for å parafrasere Tolvskillingsoperaen."
​
Kronikk om Abid Rajas forhold til kulturnæringene under koronalockdown. Publisert på Dagbladet.no 30.04.20.
"Etter å ha fulgt debatten rundt Siv Jensens inntreden som en slags Tigerlilje på fest i finansdepartementet sitter jeg igjen og måper over hele overkroppen. Jeg ser folk rope ut om farene rundt å snakke om kulturell appropriasjon, hvordan vi knebler debatten, hvordan alle er så lettkrenka og jeg ser folk poste bilder av seg selv i diverse kostymer med lette etniske konnotasjoner og tøyse med at nå «krenker jeg vel noen hehehe lol»."
​
Kronikk om kulturell appropriasjon, hvitt privilegium og hvorvidt det er en menneskerett å få kle seg ut som akkurat hva man vil. Publisert på subjekt.no og scenekunst.no
​
​
"(... )Problemet med å ukritisk rope hurra hver gang en mann ytrer seg om noe som mange kvinner har prøvd å få gehør for i evigheter, er at vi samtidig befester og gir ny grobunn for tesen om at menns meninger er litt viktigere enn kvinners. Det som tidligere var feminaziargumentasjon og konspirasjonstanker blir plutselig sannhet med én gang en mann sier det høyt. Derfor er det, kjipt nok, viktig at vi fortsetter denne debatten og både utfordrer og diskuterer de tankene du bragte til torgs – sånn at vi ikke spiller oss selv ut på sidelinjen og lar en mann få sparke ballen i mål på egenhånd."
​
Kronikk i forbindelse med Harald Eias innlegg Menn som elsker menn 01.11.15. Om ambivalensen når menn med mediemakt vil være deltidsfeminister.
​
"Det er lørdag. Jeg våkner, innser at jeg har forsovet meg, at jeg har booket en avtale på passekspedisjonen på Grønland om nøyaktig tjue minutter og at jeg er nødt til å være der ti minutter før oppsatt tid. Jeg er på Grünerløkka. Det er ti minutter unna. Jeg kaster meg opp av senga, splitter naken, trer på meg en bukse og en genser og finner fram veske, pass, penger – alt sånt som man trenger når man skal gjøre et voksenærend som dette jo må sies å være. Jeg har sykt dårlig tid. Allikevel rekker jeg å tenke at, kan jeg egentlig gå uten BH på Politihuset? Kommer jeg ikke til å se helt sinnssykt vulgær ut? Kan jeg gå uten BH i det hele tatt? Det er jo kjempeprivat? Dessuten har jeg sminke fra i går. Nå kommer de til å tro at jeg har vært superfull og ligget med noen. Herregud, så flaut. Jeg kommer nok ikke til å få pass. De kommer til å sende meg hjem."
​
Definerende blikk - om pass, pupper og modne herrer. Essay om kvinner som må snakke om kropp, Knausgård som får snakke om kunst, eldre menn som blir kunstmalere og en teit lengsel etter å se den eventuelle billedkunsten til Anne Krigsvoll.
"Jag svänger in på en kroggata och emot mig kommer två överförfriskade, go’a göteborgare. Den ena får syn på mig och det är då han säger det. Hans ansikte spricker upp i ett stort, smått nerlåtande leende och han utbasunerar till sin kompis
«Här kommer tuttarna!»
Här kommer tuttarna? Jaha. Är det de som kommer? Jag trodde det var jag, en ganska vanlig 25-årig tjej med jeans och linne och glasögon och en alldeles för stor väska över axeln, men uppenbarligen är det alltså tuttarna som kommer gående. Inte mina ben, inte min hjärna, inte min läppstiftmålade mun, inte mitt osvikliga sinne för humor, inte min vagina, utan snarare enbart mina bröst. Totalt separerade från den helhet som är min kropp kommer alltså mina tuttar vandrande ner för gatan, helt ensamma."
​
Petit om en trivelig type i Göteborg og metafysiske mirakler; som ensomme kroppsdeler på tur.